Kartlegging av skredfare og kritiske punkter i Ål kommune

Problemstilling

Vann på avveie kan føre til store konsekvenser og i mange tilfeller også øke skredfaren. Utløsende årsak til løsmasseskred er i de fleste tilfeller vannmetting av løsmasser som fører til økt poretrykk innad i løsmassene. Avrenning inn i bratte løsmasseskråninger kan dermed være utløsende årsak til løsmasseskred. Under ekstremværet «Hans» i august 2023 ble disse problemstillingene aktuelle i Ål i Hallingdal. Det gikk skred steder der det ikke i «manns minne» har gått skred tidligere.

I fjellsiden i kartleggingsområdet går det veger ovenfor bebyggelsen. Vannhåndtering langs vegene kan være utslagsgivende for hvordan vi beregner årlig nominell sannsynlighet for løsmasseskred. For å kunne kartlegge skredfare er det derfor avgjørende å kunne si noe om avrenningsmønsteret i fjellsiden. Hydrologiske analyser kan gi informasjon om forventede vannmengder, nedbørfelt og hvilke kritiske punkter som har betydning for hvilke deler av fjellsiden.

Vår leveranse

Vi har utført en skredfarekartlegging i henhold til krav i TEK17 §7-3 for sikkerhetsklasse S1, S2 og S3 og en tiltaksvurdering av kritiske punkter med hensyn på flom. Kartleggingen av kritiske punkter gir viktig informasjon om avrenning i fjellsiden og inn i potensielle løsneområder for løsmasseskred. Samtidig gir analyse av løsmasseskråninger med tanke på skred viktig informasjon om hvor vannet trygt kan ledes, og hvor det helst ikke bør ledes. På den måten kan tiltak for kritiske punkter anbefales på en måte som ikke øker skredfaren, men heller forbedrer situasjonen nedstrøms.

Skred fører ofte til større skader enn vann på avveie og skredfaren er i de fleste tilfeller dimensjonerende for hvilke tiltak som utføres for å forbedre sikkerheten. Prosessen med anbefaling og prosjektering av tiltak er pågående. Aktuelle tiltak for kritiske punkter er oppdimensjonering av stikkrenner, etablering eller utbedring av flomveier. For å forbedre sikkerheten til bygningene som ligger innenfor faresoner for skred er det ikke tilstrekkelig å forhindre avrenning inn i bestemte deler av fjellsiden, da for eksempel styrtregn fortsatt kan vannmette løsmassene i en slik grad at løsmasseskred likevel kan utløses. De mest aktuelle tiltakene er derfor skredvoller som kan lede løsmasser vekk fra bebyggelse. Disse vil også bidra til å redusere flomfaren ved å lede vekk overvann og eventuelle bekker.

Rapporten, samt GIS-leveranse med faresoner for alle skredtyper og kritiske punkter, kan benyttes for å kunne prioritere tiltak slik at situasjonen forbedres. Resultatene fra kartleggingen kan også benyttes i fremtidige beredskapssituasjoner og kan være et nyttig utgangspunkt for å for eksempel iverksette evakuering ved neste ekstremvær.